Sier bare, se på TV 2 Nyhetene klokken 21.00 i kveld , de har tatt saken til mitt kjære barnebarn Nina Alexandra ;)

Så tusen tusen hjertelig takk til alle dere som har stemt henne frem , nå skjer det endelig noe ....vi er så glad, rørt ...ydmyk... hva skal man si ..... annet en tusen takk alle sammen <3

Vær så snill og hjelpe

Mitt barnebarn på bare 4 år ( som faktisk er 4 mirakuløse år mer en legene spådde i utgangspunktet ) er som de fleste vet rammet av svulster og annet som legene i landet ikke finner ut av .. hun ligger mye på sykehus og havnet også i respirator pga. pustevansker ... Legene i Norge er helt fortvilet de vet ikke hva dette er og ei heller hvordan de kan gjøre mer for henne ...men  redningen kan være og finne bland spesialistene i USA , men det koster penger...MASSE penger.... 

vær så snill og trykk på linken , du kan være akkurat den stemmen vi trengte.

http://www.1881.no/drommer/profil/christina-loyning/

men nå kan man altså få drømmen sin oppfylt om man får mange nok stemmer inne på denne siden .... det er ikke ofte jeg ber om hjelp , men nå gjør jeg det ... ikke for meg og ikke for min datter men for mitt lille hjelpeløse barnebarn ... Nina Alexandra .
♥

Historien bak det hele: Det var i desember 2007, vi var på første ultralyd og noe er galt med barnet vårt i magen. I januar 2008 blir det bekreftet tumor på hjernen til barnet vårt. Og fra januar til april blir vi fortalt at jenta i magen har 10% sjans for å overleve svangerskapet. Vi ville miste henne før hun var født. Det gjorde noe med oss, det gjorde vondt. Vi ble tett fulgt opp av leger og ultralyder og jenta vår viste å trivers ellers ganske bra inni magen. Men tumoren fortsatte å vokse, det var "liv" i den. De trodde det var en krefttumor. Fødselen blir startet 2 uker før termin pga av ukjente komålikasjoner som evt kunne oppstå. Den 24.04.08 kl 11.27 kommer en flott prinsesse til verden. Mye sort hår og hun får en rosa sløyfe i. Hun var 51 cm lang, 3430g og 36cm i hodeomkrets og vi gir henne navnet Nina Alexandra (oppkalla etter en sterk kvinne som har taklet mye motgang i livet). Hun så relativt frisk ut i våre øyner.

Men det snur, brått.

Jenat vår har ingen reflekser eller styrke i kroppen. Det var som å holde en død fisk. Men hun var nydelig, ubeskrivelig vakker.

Hun rekker og bli noen timer gammel før de sender henne gjennom hennes første MR. Vi er overlykelige av at hun i det heletatt puster og lever, vi har for øyeblikket nesten ingen bekymringer. Da legene kommer med svar fra MR- undersøkelsen. Dessverre såg det ikke bra ut. De hadde funnet tumor/svults i større områder enn forventet. Det var mye, og det låg på unaturlige plasser i kroppen. UNder lillehjernen, nær hjernestammen ligger den største, som var på størrelse med selve hjernen. I ene vertikelrommet ligger en og tetter litt for dreneringen og nedover hele ryggraden, inn og utpå er det masse. Legene gir dårlige prognoser, det er nesten ikke håp for henne. De kan ikke gjør noe med det. De har aldri sett lignede før og alt ligger på risikable plasser. Vi får reise hjem og nyte resten av tiden vår med henne.

Noe positivt skjer: Hun blir to år og fire mnd mer enn det hun i utgangspukntet skal. over to år med tett oppfølging og frykten for å miste henne hver dag skulle endelig bli bedre. Nina Alexandra viser verden noe helt spesielt. Hun kan alfabetet, hun kan telle til 30, hun kan alle farger og fasonger. Hun har lært å gå. Noe som egentlig var usannsynelig i hennes tilfelle. Det skjer mye godt, hun viser en veldig positiv fremgang og vi lever lykkelig. Legen er ikke lengre bekymret for at hu skal dø. Overlevelsesprognosene er høye. (fortsatt mye legebesøk og undersøkelser)

Vi lever i lykkerus frem til Oktober 2011. Da skjer det verste, vi trodde vi skulle miste henne. Hun får et anfall som ikke ville stoppe, etter en og en halv time måtte legene stoppe anfallet ved å legge henne i kunstig koma og respirator. Det var hjærteskjærende. Jeg stod og såg på dukka mi få hjelp til å puste. Hun var så uskyldig. Det var så uforklarelig hvorfor dette skulle skje. Ville hun våkne igjen? Ville hun være huske og være frisk når hun våknet igjen? Jeg gråt mye. De koblet henne fra respiratoren og hun kunne puste selv. En glede. og hun viste fort tydelig tegn på at hun husket oss alle og hjernen hadde ikke blitt påvirket av denne hendelsen.

Vi lå en stund på sykehuset med utallige prøver og undersøkelser, der alt viste seg å være normalt. Anfallet er fortsatt ukjent.

Det tar noen uker da legen ringer oss og forteller at de har funnet noe på lungene hennes og de vil videreføre oss til kreftlegene. Livet går i grus, jeg kjemper iherdig med å holde motet oppe. Jeg har nesten ikke mer å gå på. Men allikvel blir jeg lesset mer oppå. I noen uke var vi livredd for at Nina Alexandra hadde fått lungekreft også. Det var en forferdelig tid.

Jeg prøvde i tillegg til dette gjennomføre eksamen. Jeg studerer økonomi og administasjon for å sikre fremtiden til datteren vår. Jeg vet aldri nårtid dette kan bli en enorm økonomisk utgift, så vil være forberedt. Da vi lever i det usikre. Noen mener det egosistisk av meg å leve et noen lunde normalt ungdomsliv som ung mor, mens andre skryter av meg. Jeg liker helst at folk ikke dømmer meg før de har prøvd mine sko, da de ikke vet hva for en byrde det er å ha et kronisk sykt barn både fysisk og psykisk.

Vi får endelig beskjed. Nina Alexandra har ikke kreft, det er ene lungene henens som ikke er utviklet skikkelig. Men de skal fortsette og forske på det. Delvis oppklart Vi får også vite at Nina Alexandra har ikke en tumor/svults, der en en misdannelse. Helt ukjent. Legene har vært i kontakt med Italia og USA og fått negativ respons. Det er fortsatt ukjent.

Derfor er vår største drøm å ta med oss Nina Alexandra til USA og få muligheten til å snakke med spesialister. Vi trenger noen svar. Vi trenger å gjøre noe. Legene i Norge er helt blanke. De følger oss opp på det fysiske Nina Alexandra trenger hjelp til. Men hvor lenge holder det? Jeg vil vite om det virkelig er slik at hun er det eneste tilfelle i hele verden? Er det mulig å forske videre på dette? Jeg vil at spesialistene skal oppleve henne og konkludere ut ifra det. Snakke med oss, la oss fortelle hvordan vi opplever denne sykdommen. Kanskje til og med opprette en organisasjon som kan samle inn midler til å forske videre på denne sykdommen. Og andre som sitter med sykdommer de ikke får svar på.

 Derfor håper jeg dere hjelper oss med å stemme slik at vi kan får muligheten til å reise til USA for å møte spesialister innenfor ukjente hjernemisdannelser.

Vi drømmer alle om nye biler, sydenturer , penger og edle gaver osv. Datteren min Christina har bare en drøm, hun drømmer om å finne noen som kanskje kan hjelpe henne med det kjæreste og mest uerstattelige hun har; nemlig sin syke datter, mitt kjære barnebarn ♥

Dette setter ting i perspektiv, og kanskje får oss andre til å sette mer pris på det VI har. Dere kan være med og hjelpe datteren min Christina med å komme et steg nærmere denne drømmen. Følg linkens anvisninger.

♥ På forhånd tusen tusen takk  ♥

vær så snill og trykk på linken , du kan være akkurat den stemmen vi trengte.

http://www.1881.no/drommer/profil/christina-loyning/

tannlegeskrekk

og jeg har overlevd et besøk hos tannlegen i dag , og jeg innrømmer at jeg nok er en av landets største pingler når det gjelder tannlegen ..... *grøss* men jeg knakk en jeksel, så det var liksom ingen andre muligheter en og ta den turen i dag , enten jeg ville eller ei... men vet du hva...jeg lever jo enda og enda bedre...jeg bestilte tom . en ny time til sjekk av en annen tann helt frivillig...joda ...må være solen og det flotte vår været som har gjort meg tøff i trynet gitt *ler*

 Men jeg grublet nå litt på det , hva er jeg egentlig redd for ... smerter ?? hmm, man får jo bedøvelse ... Sprøyter ?? hmm,  sprøyter er jeg jo ikke redd .... hmm,  lydene ... well man kan jo ha musikk på ørene ..hmm ...  men det jeg vet jeg ikke liker hos tannlegen det er den grusomme surkle tingen man må ha i munnen for og suge opp .... argh...den klarer jeg bare ikke og dermed slapp jeg unna den i dag og dermed gikk det jo så flott at jeg tom . bestille meg enda en time... hmm, så tannlege skrekk... har jeg egentlig det ??

Tror det sitter i fra barndommen av hvor man her i bygda hadde en skikkelig trassig og sint  tannlege som var kjent for og være røff i behandlingen .... tror det var da jeg ble litt skremt jeg altså .... hmm ... eller har man bare hørt på andre og liksom bare fått det for seg at man er redd tannlegen ... grubler litt her jeg sitter...for jeg kan jo ikke svare helt sikkert på hva det er jeg er redd for egentlig ...

Har du tannlege skrekk ?? Hvordan "overlever" du ditt tannlegebesøk ??

nei , nok grubling  .. nå må jeg male/ dekorere  påske egg ... har over 24 bestillinger inne allerede,  så her må det jobbes gitt.... men du , jeg ønsker deg en skikkelig flott Mandag i dag :)))

klem fra Babsy

dekorerte påske egg

ja da bare må jeg legge inn bilder av eggene ... mange som vil se dem ..hmm, og noen lurer også på hvordan jeg lager dem ...well ...det er jo faktisk håpløst enkelt og det skal jeg vise her :))

Man kjøper noen helt vanlige påske egg, som de jeg kjøpte denne gangen nede på Nille .... jeg valgte og kjøpe i litt forskjellige størrelser  :))

 Så legger man eggene utover og maler den hvite, jeg valgte og bruke en litt bedre maling som da er Baronessa fløyel interiør maling, dette fordi den tørker fort og man får to strøk på bare en to tre, og den gir en fin og fløyelsmyk overflate som er lett og dekorere etterpå :))

La eggene tørke ca 3 timer etter siste strøket så de tåler litt medfart når du dekorerer dem :))

 så dekorerer man slik at man kan velge og lime blonder over hele overflaten på det øverste laget , og man lager små rosetter som man limer oppå der igjen ...man  limer på remser av  gamle blonder og snorer og i det hele tatt...man limer på det man synes er fint og det man har får hånd :))

Jeg limer også en blonde kanten på den nederste halvdelen for at det liksom skal "henge" sammen i dekoren :)  Eggene kan selvsagt åpnes og man kan fylle dem med deilig god påske snop og andre godiser :))

 Flesteparten av mine blonder stammer fra USA faktisk, kjøpte kassevis for en tid tilbake med gamle blonder på Ebay , et trygt og godt sted for meg og handle slike ting og det til en overkommelig pris ;)

Et tips og ta med seg videre om du vil handle mange fine gamle blonder og band.... på E-bay søker du da etter "lace lot"

 Jeg lagde mange egg når jeg først satte igang og stor var gleden da samtlige egg  forsvant på en to tre på markedet, jeg finner det ufattelig koselig når dere kjøper det jeg lager, og tusen takk til hver og en av dere for gode ord og flotte tilbake meldinger,  det varmer og gir meg masse inspirasjon og styrke til og fortsette med det *smask*

hmm, ser jeg har bikket 100 000 besøkende her på bloggen min , hmm....lurer på om jeg vil lage en flotte Give Away for og feire dette ...... hmm.... ja det tror jeg jammen meg at jeg skal gjøre ;)

Ønsker dere alle sammen en flotte  Søndag videre :))

klem fra ho Babsy